Søk i denne bloggen

lørdag 29. oktober 2011

Ikke lett å velge portrett...

Her er noen av bildene fra fotograferingen med Tine Poppe. Hun er utrolig dyktig, utrolig søt og utrolig tålmodig (det er ingenting jeg synes er mer ubehagelig enn å stå/sitte/danse foran et kamera). Men med den søte redaktøren min fra Aschehoug (også ekstremt dyktig, også ubeskrivelig tååålmooodiig) på sidelinjen og småprating var det på ingen måte så skummelt eller kleint som jeg hadde trodd.

Jeg er så heldig - for Tine skal også lage omslaget til boken - og etter å ha sett hva annet hun har laget så klarer jeg nesten ikke å vente på resultatet.

(See for yourself!!!) 

Lucky me, lucky me, lucky me!!! Dette er så SPENNENDE! Plutselig er det litt mer "på ordentlig".

Nå gjenstår bare resten av innmaten, liksom. Og det er jo egentlig ikke så farlig hva som står der - så lenge den er fin utenpå, right?

Ett av disse bildene skal brukes som et såkalt "forfatterportrett" - og jeg vet ikke hvilket jeg liker best...

Jeg har - av hensyn til meg selv - ikke inkludert bilder der jeg "danser"/"vugger"/whatever...

Kjipt for deg. Bra for meg.

OK, da. Jeg danser litt på ett. Gjett hvilket?


 
Hvor danser jeg?

Og hvilket bilde liker du best?


All hjelp mottas med stor stor stor takk!

Fortsatt god helg og HAPPY HALLOWEEN!!!

torsdag 27. oktober 2011

Jeg skriver lett uten internett

En lang skriveøkt er over.

Jeg har sluttet å stanse meg selv fordi jeg "ikke får det til", fordi jeg plutselig innser at dette her skal folk faktisk - kanskje - lese. Om meg. Og det er altfor ekkelt, altfor sykt etc etc etc.
Jeg skriver uten filter. For hva er egentlig poenget med å fortelle hvis jeg skal sminke på sannheten? 
Spiseforstyrrelsen min var alt annet enn delikat. Den var ekkel, den var syk - å presentere den som noe annet vil være å lyve.

Vi har ikke satt noen ny deadline for utgivelse, men det blir på nyåret, og jeg pusher på så godt jeg kan - uten å pushe meg så langt eller hardt at jeg går på trynet. For det ville jo vært ganske ironisk - å stresse seg syk mens man skriver en bok om å bli frisk...

I dag har jeg redigert og redigert og redigert. (Vi reiser snart til USA og da blir det ikke mye tid til overs). Og strøket så mye tekst at jeg satt igjen med under halvparten. I love it. Vekk med dritten!
Har nektet meg selv internett hele dagen - og det er helt utrolig hvor mye man får gjort når man ikke sjekker mail, leser blogger eller innvolverer seg i hva som skjer i resten av verden en hel dag.

Har flyttet meg ned fra kontoret til kjøkkenet - der er det glasstak og det finnes ikke noe mer beroligende enn å høre regnet. Men innen jeg fikk dratt med meg pikk-pakket mitt var det opphold igjen. Blæh. Jeg elsker regn.


Jeg tror at KK-intervjuet er i det nummeret som selges fra og med neste mandag - 31. oktober. Det virker utrolig lenge siden jeg satt med macen på fanget og prøvde å ikke se ut som en idiot mens jeg "blogget"... Oh lord...

Tenkte jeg skulle legge ut noen av bildene fra fotograferingen til boken i løpet av helgen - det er så mange å velge i - gøy å se resultatet. Enda mer spennende blir det med omslaget!


Her er en liten smakebit:
 



Ny internettfri dag imorgen - mer redigering. Men jeg kommer sterkere tilbake til helgen!

Ha en fortsatt fin uke!

søndag 23. oktober 2011

Good food - good mood

Før jeg ble syk elsket jeg mat - jeg var det motsatte av kresen, elsket å kokkelere, elsket å spise ute, elsket alt sosialt som involverte noe godt.

Da jeg begynte i behandling trodde aldri ville finne tilbake til den gamle "matgleden" (heter det matglede?) - at den var ødelagt, at jeg aldri igjen skulle få lyst på mat, at måltider for alltid - ihvertfall til en viss grad - skulle forbindes med tvang. 

Heldigvis tok jeg feil. 

Det er lenge siden jeg fikk lyst på mat, altså. Lenge siden jeg klarte å rope: "jeg er sulten" uten å skamme meg så mye som en brødsmule. Lenge siden jeg begynte å smake på "skumle" ting, nye ting - uten å ha regnet ut nøyaktig innhold.

Men jeg kom bare til å tenke på det - mens jeg lagde lunsj til meg og Bear, at det er deilig å faktisk ha lyst på den maten man lager, deilig å kunne smake den til, deilig å glede seg til å spise! 

Det jeg lagde i dag var på ingen måte det "skumleste" i verden - ingen utfordring. Men likevel mer spennende enn å vise bilder av havregrøten jeg spiste til frokost :o) 


Lag på lag med grillede grønnsaker: aubergine, squash, paprika, pesto og masse mozzarella.

Med hjemmebakt brød og avokado/tomatsalat on the side.



SO yummy.


Fortsatt god helg!

fredag 21. oktober 2011

Snoring boring...

God helg fra meg som egentlig ikke har stort å fortelle...

... annet enn at jeg har fått ny termos:



Så da lar jeg det være med den ufattelig interessante nyheten (prøver å holde litt liv i den stakkars bloggen) og stanser meg selv før jeg begynner å bable om noe enda kjedeligere.

GOD HELG!

mandag 17. oktober 2011

*Vrikk vrikk* og *klikk klikk*

Tilbake i Dublin etter fine dager i Oslo. Najs!

Fotograferingen var – utrolig nok – gøy. Fotografen var supersøt og fikk meg til å slappe av. Bortsett fra når hun ba meg danse, da...
Jeg vet jeg har nevnt det før – men jeg har altså ikke rytme. Eller, jeg har rytme, den er bare annerledes enn alle andres. Og musikkens.
Men jeg vugget litt, jeg. Indeed I did. Til og med littegranne ute i Slottsparken. Ett ord: LOL.

Fordi jeg ikke visste hva jeg skulle ha på meg helte jeg hele kofferten min over i en stor IKEA-pose som jeg drasset rundt på hele dagen. Nytt kallenavn – “the bag lady”. Det endte selvfølgelig med hvit genser - haha...
Jeg har lagt in request om å få store pupper og store lepper i Photoshop, men jeg tror kanskje det ikke kommer til å pumpes opp. (Joke. Hilarious joke).  

På flyet hjem igjen jobbet jeg med manus til boken, og la merke til at en nysgjerrig nabo tittet litt ned på teksten. Og ble litt ille berørt da jeg så den store, feite overskriften på et avsnitt jeg inntil videre bare har kalt: “avføringspiller”. Najs.

In other news:
Bear og jeg skal reise fremover. MYE. Og det er en av grunnene til at boken har blitt utsatt - til en gang på nyåret. 
Ellers kan jeg kanskje fortelle litt om hvordan jeg ligger an. Boken skal bestå av tre deler, og jeg holder på å redigere Del 1 (som jeg fikk tilbakemeldinger på hjemme i Oslo). Del 2 er sånn tja-halvveis ferdig, men litt kluss med rekkefølge, litt hull. Del 3 er en katastrofesammensetning av litt grei tekst og mye ufattelig kjedelig, dårlig tekst. Men jeg vet hva jeg vil si og hva som mangler (mesteparten) - må bare få skrevet det.

I tillegg vil jeg skrive litt mer om hvordan jeg har det nå - og mer om hvordan jeg definerer "frisk". Og egentlig gankse mye mer, men blir litt stressa av å tenke på det, så lar det være med det.


PS:
Litt om min ikke-eksisterende-rytme: 
En gang jeg faktisk slo meg løs på dansegulvet - full, veldig full, hadde aldri turt edru - fikk jeg konfirmert hvor udugelig jeg er. En fremmed mann TAKKET meg for at han endelig kan danse uten å skamme seg, Hvorfor? Fordi han vet at jeg eksisterer. 
 Frekkas!

PS 2:
Tittel er konfirmert: "Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?" 

Ha en kjempefin uke!

tirsdag 11. oktober 2011

Photoshoot + over og ut

Greetings from...

... Oslo. Jeg er her på ei lita på-sparket-tur.

I går satt jeg i fantastisk hyggelig møte med forlaget til langt på kveld - jeg koste meg.

Og imorgen skal jeg fotograferes til omslaget av boken...

Og det blir sikkert en spennende opplevelse. Ikke for meg, selvfølgelig, som tross alt deltar på photoshoots hele tiden (les: aldri i hele mitt liv), men for fotografen. Som skal jobbe med en person som blir så nervøs av kameralinser at ansiktet vrenger seg. (This is true). En real utfordring!


Men det blir gøy!

Akkurat nå er jeg barnevakt for den lille Dinofanten, som har aller mest lyst til å sitte oppå pulten min :o)


 



På tide med en tur i det fine været, I guess! 

Over og ut! 

søndag 2. oktober 2011

Litt om fremskritt

I dag morges laget jeg knekkebrød, og det slo meg at det nesten er ett år siden jeg fulgte oppskriften for aller første gang. Da var jeg utrolig stolt for at jeg klarte å spise uten å regne ut nøyaktig næringsinnhold, og fordi jeg bare ett år tidligere ikke ville vært i nærheten av engang å inhalere luften over "deigen" (det er vel ærlig talt ikke en deig - men ikke heller en røre, er det det, da? - but you get the point). Ikke fordi knekkebrød er så forbanna farlig, men fordi alt i mine øyne (og i min munn) var farlig.

Uansett, det har snart gått enda ett år (ihvertfall nesten) og nå er jeg stolt av helt andre grunner. For eksempel fordi jeg som regel ikke tenker så veldig mye over hva jeg spiser eller hvor mye jeg spiser når det er noe så sunt som knekkebrød :-o
Og fordi jeg - når jeg først MÅ tenke meg om - fokuserer på andre ting enn før. Jeg vet at jeg tilfører kroppen min noe den har veldig godt av - næring jeg ser for meg reise direkte til hjernen og ikke til for eksempel innsiden av lårene.

Poenget mitt?

Jeg tror det er viktig å innimellom se seg litt over skulderen, innse at man gjør fremskritt. Jeg synes ihvertfall det er lett å føle meg "stuck" fordi det fra dag til dag føles som om det går så uendelig sakte fremover. Og derfor hjelper det å minne meg på hvor jeg var for bare ett halvt år siden, eller ett år siden, eller enda lenger tilbake i tid - for da ser jeg ENORME (og mindre enorme) kontraster. Og jeg blir motivert til å fortsette.
(Når andre påpeker fremskrittene mine - også de som ikke er relatert til mat - er det OGSÅ veldig motiverende! Husker godt at en venninne sa til meg at hun plutselig kjente igjen latteren min - som i den gamle latteren min. Og at noen engang sa: "Se på deg i dag, da, Kristine - du er på café! Og for bare et halvt år siden svarte du ikke en gang på telefonen hvis den skulle finne på å ringe").

Alle små steg man tar i riktig retning - for eksempel at man takker ja til en klem/til en gulrotmuffins/til en frikveld heller enn å alltid si "nei takk" - bidrar til at man kommer seg videre.

Det som der og da føles som ubetydelige, miniatyriske babysteps legges sammen til store og viktige fremskritt!


Se oppskriften her.


PS:
Jeg gleder meg til å blogge litt oftere om litt mer interessante ting i løpet av høsten - men det viser seg at jeg, som trodde jeg var en fantastisk multitasker ikke klarer å fokusere på så mye annet enn bok når jeg først setter i gang.
Og timene jeg har fri prøver jeg å tilbringe med annen jobb, alt "som skjer", med Bear, med venner, på tur i skogen, med vaskebøtta og - LOL - foran TVen. (Oki, jeg klarer ikke dy meg. Du se en serie med bl.a. Claire Danes som heter HOMELAND. Ok?) 

Herregud.
GOD SØNDAG fra meg!