Søk i denne bloggen

søndag 26. august 2012

I like it!


Jeg er vel fremme i Oslo.
Og bare se hva jeg våknet opp til i dag, da???


I like it!


søndag 19. august 2012

Rar quiz, mye piss, litt kliss


Boken er i butikkene i Norge. Jeg er i USA. Og det føles litt rart.

Tenk at det finnes mennesker som jeg ikke aner hvem er - men som faktisk kjenner meg, (om enn bare en del av meg) veldig godt? Feels weird.

Det er også litt merkelig å tenke på at familie og venner nå kjenner mange av "hemmelighetene" mine.
 
Nok blah-blah-kliss.


Du kan lese intervjuet mitt med HENNE i denne utgaven:


Ny Tid har også trykket en sak. Problemet er bare at de trykket FEIL intervju. Det vil si, de trykket ikke svarene jeg ga på konkrete spørsmål (og faktisk følte jeg kunne stå inne for), men heller en usammenhengende rekke sitater fra boken, en del antagelser, og halve utsagn som tatt ut av kontekst ikke ga mening.


Det var en litt ubehagelig opplevelse. Som ble hakket mer ubehagelig, eller skal vi heller kalle det ABSURD da de denne uken trykket følgende spørsmål som en del av sin "UkeKviss" (mulig jeg overreagerer, det føltes bare veldig rart):


SPØRSMÅL:

Fredag 10. august: Ny Tid brakte smaksprøver fra bokhøsten 2012, blant annet boka Hvis jeg forsvinner, ser du meg da? av Kristine Getz, som forteller om sitt liv med anoreksi. Hvem var Isabelle Caro?

SVAR:

Fransk modell som døde av anoreksi to år etter at hun deltok i en fotokampanje mot kroppspress.

Hmmm...
 

Nok om mine ikke særlig interessante reaksjoner - jeg vet jeg helt sikkert både overdriver og overreagerer og overdramatiserer... 

Ellers lurer jeg på hva jeg skal gjøre med bloggen min.
Behovet for å fokusere på spiseforstyrrelsen hver dag har forsvunnet - jeg føler et større behov for å fokusere på alt annet, egentlig. Og fordi dette startet som en blogg med anoreksi som tema vet jeg ikke lenger hva jeg skal skrive om.
 
Jeg hadde egentlig bestemt meg for å starte en helt ny blogg med en helt ny fokus. Men akkurat nå, når det føles som om "alle" (alle = de jeg har tvunget til å kjøpe boken min) får et innblikk i livet mitt - ihvertfall det gamle livet mitt - er det ganske deilig å ikke brette ut om den nye hverdagen min i Denver. Kanskje det endrer seg om et par uker.

Inntil videre oppdaterer jeg denne bloggen når det skjer noe interessant. Som når jeg for eksempel blir en del av en UkeKviss. Eller når jeg tar et nytt bilde med mobilen min:


Leiligheten vår. Her bor det minst hundre hunder. Jeg overdriver IKKE. Og jeg kjenner navnet på de fleste av dem. Jeg overdriver litt. Vi skal flytte videre om noen måneder og DA skal vi få to hunder. Navnene er klare, og det står mellom to mopser, eller en mops og en fransk bulldog. 


Selveste SuBear Subaru... Er hun ikke nydelig?

På fredag tok jeg lappen på nytt (noe jeg egentlig følte at jeg hadde brukt nok tid på... *kremt*) - men man MÅ ha amerikansk license når man er bosatt her.

Det var en latterlig test - jeg kjørte i ti minutter mens jeg hørte på at sensordama slafset på tyggisen sin, at hun sa: "ikke kjør på de barna der borte og stopp ved stopp-skiltene", og ellers snakket om at hun hadde knukket den ene hælen på de gule sandalene sine.

Jeg stod. Halleluja!



Bilder fra en hike. Naturen her er helt fantastisk! Og til tross for at vi nesten bor midt i sentrum av Denver, som tross alt er en stor by, trenger man ikke kjøre mer enn 30 minutter før man plutselig er på fjællet.

Fra verandaen vår ser vi Macys i en retning (vi bor halvannet minutt fra et enormt mall), fjellene i en annen og Denver skyline i en tredje. (I en fjerde ser vi rett inn i vår egen stue. Nice).


Dette er biblioteket "mitt".



På torsdag reiser jeg til Oslo.
Det blir en veldig hektisk, men også veldig hyggelig uke.

På planen står flere intervjuer med aviser og blader (oooooooog... God Morgen Norge torsdag 30. august), brudekjoleshopping (ikke til meg, nei), bursdagsfeiringer, bryllup, Aschehougs Hagefest og selvfølgelig tid med familie og venner!


I can't wait! 

Tusen takk til alle dere som har lest boken min. Alle de fine tilbakemeldingene betyr mer for meg enn dere kan forestille dere! Jeg er takknemlig. Og glad. Og lettet... 

Fortsatt god helg!

lørdag 4. august 2012

Take a look at my book


HER er boken:

Det er utrolig rart å holde den. Og jeg reagerte ikke som forventet.

For noen måneder siden - da jeg tvilte på at jeg noensinne skulle komme i mål - innbilte jeg meg nemlig at jeg skulle sove med boken under hodeputen, at jeg skulle ha den med meg i vesken, at jeg skulle lese gjennom fra perm til perm med en gang jeg fikk den på døra - men nei. Jeg stirret på den i et par sekunder, ga den en liten klem, og la den så trygt og mykt sammen med ekstra dyner og hodeputer i et skap. Weird. Men sånn var det.

Jeg ble sikkert bare litt overveldet. Og NÅ er den fremme igjen!



Lanseringen nærmer seg...
Og jeg er selvfølgelig nervøs, nå er det liksom ingen vei tilbake. (Ikke at jeg vil ha en utvei, altså).

Men det hender jeg tenker: Hva vil folk synes? Vil de se på meg med "nye" øyne? "Stemple" meg som... syk? Osv osv osv. 

Litt slitsomme tanker. Men jeg må jo bare la de gå - jeg kan verken styre andres tolkninger av boken eller tanker om meg. Derfor har jeg bestemt meg for at det eneste jeg skal tenke fra nå av er dette:

Jeg har valgt å dele "historien min" med de aller beste intensjoner.

Og nå må boken leve sitt eget liv. 



La du merke til hva som stod øverst til høyre, eller????




OH JESS!

Du kan glede deg til å lese etterordet - av Finn Skårderud. Det er fantastisk

(Og, JA, jeg føler meg beæret).


Fortsatt god helg!