Søk i denne bloggen

torsdag 6. september 2012

Blomster og hjemkomster

Uken i Oslo var spennende, hektisk og litt stressende.

Hele prosessen har vært en større påkjenning enn jeg hadde regnet med - av flere grunner. Det er tøft å møte familie og venner etter at de har lest - plutselig vet de veldig mye om meg. Samtidig er det en lettelse, og boken har ledet til mange oppklaringer og "new beginnings".

Kort sagt - mye følelser på en gang. Men fint.


Tilbakemeldingene jeg får fra de som har lest boken er OVERVELDENDE. Følelsen jeg sitter igjen med er ubeskrivelig - en blanding av lettelse, takknemlighet, glede. Og - jeg er ikke flau over å innrømme det engang - stolthet (det har ikke vært en lett prosess).


Jeg fikk trøkka mye inn i dagene hjemme - bortsett fra søvn, da, som uteble.
Flere intervjuer, reunion med gamle venner, tid med familien, hyggelig lunsj med de som har hjulpet meg med boken, Aschehougs Hagefest, brudekjoleshopping til verdens nydeligste brud, litt tid - på ingen måte nok - med nieser og fadderbarna mine, møter med forlaget, fantastisk bryllup.

Og så fikk jeg enda flere nydelige blomster...


Det var trist å reise. Men samtidig ekstremt deilig å komme hjem til Tias. Og SuBear. Og sengen min. 


God nyhet:
Boken selger bedre enn jeg kunne drømt om - andre opplag trykkes nå! (Det er helt utrolig!)

Og...
Jeg har begynt å jobbe med et nytt bokprosjekt. Har ikke tatt heeelt form enda, men er likevel veldig spennende... (og positvt - har ingenting med spiseforstyrrelser å gjøre). Det finnes selvfølgelig ingen garantier for om det blir noe ut av det.

Men EN ting har jeg lært - dersom man ikke prøver får heller aldri vite. (Tror ingen har sagt det før meg?)

Så jeg prøver.


39 kommentarer:

  1. Fortsett å fokuser på at du har blitt frisk, du Kristine!! <3

    Fortell og skam, og psykiske lidelser og om HÅPET! Håpet er det aller viktigste - troen på at det går an å gjøre noe - og det går an å få til - og det går an å komme seg ut av - men veien og trappetrinnene må vi gå selv - men håpet er der!!

    Er så glad for at du velger disse fokus! Stå på! Ikke la deg suges inn i "dramatikken og det spektakulære"!! GUD, SOM JEG HEIER PÅ DEG!!!

    Lykke til videre og lykke til med nye prosjekt! Så godt å ha noe å holde på med:)

    Godeste klemmen !

    SvarSlett
    Svar
    1. Hjertelig takk, Marit! Dette var godt å lese!
      Den aller, aller godeste klemmen i retur <3

      Slett
  2. Kan tenke meg at det er godt å komme tilbake igjen, til livet, vekk fra alt som har blitt litt mye nå. Håper du får tatt igjen tapt søvn, og slappet av nå da, i Thias armer ;)

    <3 <3 <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg sover som en baby og går aktivt inn for å hvile. Haha... Det hjelper!

      Takk, gode deg! Og GRATTIS med lokallag - så utrolig BRA!

      Slett
  3. Ville bare si at jeg leste ut boken din på to dager; den var så utrolig bra! Tårene holdt på å komme flere ganger, kjente meg igjen i mye av det du skrev.
    Er innlagt akkurat nå, og fant utrolig mye håp og trøst i å lese historien din! Har anbefalt boken videre til flere :)
    Du viser at det er mulig å komme seg gjennom helvetet og ut på andre siden, så tusen takk for det <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære deg, M!

      Tusen takk for så fin tilbakemelding! Ja, det finnes håp!

      Da jeg var syk visste jeg ikke hvor godt og lett livet mitt ville bli med bedring - jeg var overbevist om at jeg måtte leve med frykten og angsten for alltid.
      Men etterhvert som jeg gikk opp i vekt, tillot meg å føle og generelt levde litt mer normalt ble redselen for vektoppgang, for å "miste kontrollen" og for ikke å takle hverdagen gradvis erstattet med trygghet, ro og en følelse av å få en helt ny forståelse og oversikt.

      Lykke til videre med behandlingen, M. Jeg ønsker deg alt godt <3

      Takk igjen for så fin tilbakemelding - det var utrolig hyggelig/godt å lese. <3

      Stor klem Kristine

      Slett
  4. Gratulerer masse, Kristine!! Dette fortjener du!! :-) Skjønner det er tøft for deg å møte familie og venner etter at de har lest. Det er tøff lesning for dem.. Jenta si - de er glade i deg vet du!! :-)
    Men vet du hva - i dag fikk jeg boka di i posten jeg og!!!! HURRA!!!! :-) :-)
    Jeg gruegleder meg til å lese den... Har fortalt psykologen min også at jeg skal lese denne boka.
    Jeg sliter veldig for tiden, men jeg har deg som forbilde, og da skal alt gå bra!!! :-)

    God klem fra Linn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Linn - så utrolig hyggelig kommentar :-)

      Ja, jeg tror det har vært veldig tøft å lese - men også oppklarende.

      Haha... Håper du liker boken. Og lykke til videre med behandlingen - heier masse på deg.

      Stor og god klem Kristine

      Slett
    2. Tusen, tusen takk <3 Nå ser jeg at du kanskje tenker å jobbe med et nytt bokprosjekt også. Det er tøft å tenke på det rett etter din første utgivelse!!! Det er tøft å skrive ei så personlig bok, gi ut bok, men sannelig er det tøft med alle tilbakemeldingene også!! Det er på en måte en ganske så stor påkjenning oppi alt, og masse følelser...slitsomt... Utladende!!! Men slik må en ikke tenke. Du er supertøff:-) Og det er jo mest positivt!!! Du er jo oppegående nok til ikke å la deg spise opp av sånne som meg, som skriver masse til deg, beundrer deg, og ser opp til deg. ;-) Det er en bok som rommer mange, mange... Derfor selger den også!!! Er så glad for at det er du som skrev denne boka. Et sunt forbilde. Men du har lov til å lene deg litt tilbake nå..... Du har gjort en kjempebragd <3
      Masse fine blomster og hilsener har du fått - og du er alt så vel forkjent!!!!!! Hurra for deg, og fortsett å nekte journalister å grave i gammel møkk..... De vil ha sensasjoner, vet du. (Det vet du selvsagt).
      Skriver når jeg har lest boka - den ligger på kjøkkenbordet og smiler til meg :-)

      Klem, klem, Linn :)

      Slett
    3. Jeg holder på å lese, kjære søte, lille, gode Kristine... Men jeg greier bare litt i gangen, dette er sterk lesning... Jeg sitter med klup i halsen, og tårer i øynene ens barna sitter og ser barnetv.. Jeg må nok lese når jeg er alene, for dette er sterkt, søte, gode, lille deg....

      Varm klem, Linn.

      Slett
    4. Tusen, tusen takk for så mange fine ord, Linn.

      Kanskje er det litt for tøff lesing for deg akkurat nå? Håper i det minste slutten "hjelper" litt. (Utrolig flink til å ordlegge meg i dag).

      Takk. <3

      Slett
    5. Du er alltid flink til å ordlegge deg <3 Har lest endel av det du har skrevet av svar og annet her inne, og det virker som du har et godt grep om livet akkurat nå. Og så så reflektert du er. Og så gode råd du gir.
      Å skrive ned og "renne deg ned" md min "historie" her inne kan jeg nok ikke. Men du gir meg håp, hva spf angår. :) Blogg har det ikke blitt så mye av ennå, får se om jeg orker. Er jo kjent etter gitt ut bok jeg også, dog litt "smalere" felt enn spf, da spf rammer flere enn MS!! Men jeg føler jeg har vært så mye i fokus, media etc, og føler meg litt sliten av det. Men samtidig, blogg er jo for min egen del, så tenke-tenke. Gir beskjed ja :)
      Boka di er beintøff, jeg får så vondt av deg.....Lille deg... Og blir så glad i deg. :)

      Varm klem, Linn.

      Slett
    6. Tusen takk, Linn, for så gode ord. Om både blogg og bok <3

      Ja - gi beskjed dersom du starter en blogg. Da vil jeg gjerne lese!

      Slett
    7. Tøff lesning, Kristine, jeg gråter og ler om hverandre. Du er så søt. Men må lese sakte!! Jeg er så glad for at du i dag har det bra, sover godt, er trygg og glad!! :-) Jeg og vil dit.

      God klem, og beklager at jeg maser sånn på deg her på bloggen din:-)

      Linn.

      Slett
    8. Mas??? Dette er da bare overveldende hyggelig!!! Ikke at du gråter, selvfølgelig, men at du vil bli bedre <3<3<3

      Takk igjen for så fine ord - jeg setter så stor pris på det, Linn.

      Stor klem Kristine

      Slett
    9. Takk, søte du:-) Gleder meg til fortsettelsen, men som sagt, jeg må lese sakte, ta det innover meg. Jeg sliter med angst og angstanfall, og slik du beskriver, en stor klump har flyttet inn i halsen min. Det er angst. Jeg har et stort trykk over brystet, og det vil ikke gå bort.

      I likhet med min bok, føler jeg din bok også er en kjærlighetserklæring til Thias... <3 Jeg har ikke lest ut boka ennå, men Thias var der og er der for deg. Fantastisk..... Slik er det hos meg også. Min bok er nesten som en kjærlighetserklæring ti min kjære Frode, han var der og er der, i tykt og tynt. <3

      Vi har tøffe tider nå også, det er en annen historie, men han er der. Jeg sendte en orkide til ham på kontoret hans i dag. <3 Så tålmpdig og god.

      Varm klem, Linn :):)

      Slett
    10. Jeg er så glad for at du også har "en Tias". Og så god du er som sender blomster til kontoret til Frode - det setter han sikkert pris på :-)

      Hang in there - håper alt ordner seg for deg/dere <3<3<3

      Og takk igjen for alle gode ord!

      Slett
    11. Jeg har en TIAS vet du, Kristine <3 Vi har vært sammen siden jeg var 18, så det er jo faktisk i tykt og tynt 17 år nå... <3 Han har overbært mye med meg, du store tid. Så tålmodig.

      Husker ikke om jeg har fortalt det, men han tok to solide utdanninger mens jeg var syk (av MS og spiseforstyrrelser). Mens jeg levde mellom firevegger, hjemme eller på sykehuset, ble han utdannet siviløkonom og statsautorisert revisor. Jeg har selv også prøvd meg på psykologistudiet, Kristine. Jeg kjenner meg igjen i så mye. Jeg måtte gi opp pga aggressiv ms, og spf tok meg. Jeg holdt på å stryke med en gang, tappet som jeg var, og den aggressive utviklingen i hælene.

      Jeg havnet i rullestol, men etter 3 år med cellegift, kom jeg meg på bena igjen. I dag ser en ikke på meg at jeg har MS. Men den er der, fullt og helt. Spf også.

      Jeg jobbet som hospitant en gang, på et rehabiliteringssenter for erververt hjerneskadde, jeg reiste rundt i land og utland og holdt foredrag, jeg spilte inn undervisningsfilm, jeg var leder her og der, jeg var kontaktperson for syke og pårørende landet rundt, jeg skrev bok, fikk pris, Ole Paus holdt konsert for meg i Oslo (jeg bor i trøndelag, da Trondheim). Men det sa stopp en dag. Jeg brøt helt sammen. Så i dag har jeg ingen slike engasjement. Jeg lever et stille og fredelig liv(forsåvidt ikke så fredelig med to små barn på 4 og 6), og vi har bygd hus med nydelig fjordutsikt tilbake i bygda på landet der vi er fra. Så alt bør være bra :)

      God klem fra meg, Linn. <3

      Slett
    12. Kjære deg, Linn,

      Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si. Det er utrolig imponerende å lese om alt du har kjempet deg gjennom, og ikke minst fått til underveis. Men kanskje aller best er det å lese at du i dag lever et fredelig liv (med det som høres ut som en ganske fantastisk mann!).

      Jeg forstod på deg at du går gjennom noe vanskelig for tiden, og jeg håper du tar godt vare på deg selv!

      En stor god klem fra Kristine

      Slett
    13. Kjære Kristine <3

      Jeg forstår ikke hvordan jeg kan skrive at jeg ler så mye, det gjør jeg ikke, jeg gråter og gråter, for en kamp du gikk igjennom, Kristine. For en kamp.. Jeg er litt over halvveis i boka de, og må ta pustepauser, jeg får knapt puste...jeg blir såå redd for deg... <3

      Veldig vanskelig, går igjennom en vond prossess hos psykologen. Går en gang i uka, gått i snart 1 1/2 år, to timer hver gang. Men jeg holder hodet over vann hjemme, og jeg spiser. 4 måltider om dagen:) Er egentlig ganske fornøyd.. Frode kommenterer at jeg spiser bra han også, ikke verst. Men jeg er ennå ikke 50 kg, det har jeg ikke vært på over 15 år tror jeg. Men har gått opp tre kg ila sommeren, det føles mye, og mer enn nok. Ettersom jeg har blitt så flink til å spise har jeg kuttet ut fredags og lørdagsgodtet.. Men jeg har til gjengjeld blitt flink til å kutte pepsi max, fra nesten etpar liter om dagen til nå bare ett til to glass.. Og melk og juice til måltidene. Imposert av meg selv. Og frukt mellom måltidene, så jeg føler jeg spiser annenhver time. Enn så lenge, tilogmed fastlegen min lurte på om det var nødvendig å spise så ofte.

      Jeg har virkelig en fantastisk mann, solid, bena på jorda, kjekk og godt likt :) Det er vi jo begge, mange venner. Men jeg lurer meg unna endel soaielt pga faren for å måtte spise mer enn nødvendig, da vet du. Så jeg må planlegge og alt det der du vet.

      Men hovedsaken er at jeg har faste og jevne måltid nå, det er et stort fremskritt.. :) Spiser sammen med barna!!

      God klem fra meg til deg også, Kristine <3 (nesten samme navn som min lille datter..)

      P.S: en annen ting jeg tenkte på, om du ikke får tak i boken min; jeg kan sende en til deg? :-)
      Linn.

      Slett
  5. Hei Kristine! Tusen takk for sist, det var så hyggelig å møtes igjen og å være på hagefest sammen med deg - og tusen takk for signert eksemplar med nydelige ord i som jeg fikk i posten for et par dager siden. :) (Jeg har nå omsider fått lagt ut bloggposten jeg nevnte for deg sist, så nå er det fritt frem for å lese min "Twilight"-slakt, fnis.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anne :-)

      Skulle bare mangle! Og takk igjen for all hjelp - du er fantastisk!

      Nå gleder jeg meg til å lese... :-) :-) :-)

      Slett
  6. Hei Kristine.
    Jeg vil bare takke deg for at du orket og ville skrive denne boken. Den er sterk, ærlig og generøs på den måten at du deler av din smerte - men også glede og kjærlighet, med oss lesere. Jeg er dypt takknemlig for at jeg fikk lov å dele din smerte, og også tilfriskning og kamp fra spisefortyrrelsens grep.
    Jeg har ikke selv spiseforstyrrelser,men jobber med barn og unge som har en/flere psykiske lidelser. Spiseforstyrrelser er dessverre en del av dette. Boken ga meg som behandler god innsikt i noe av problematikken og hvorfor dette kan ramme noen. Boken din vil nå bli anbefalt som litteratur for andre behandlere på min arbeidsplass.

    Tusen, tusen takk Kristine, og lykke til videre i denne kampen som du er i ferd med å vinne! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke deg for denne kommentaren - det betyr så mye for meg at du, som behandler, sier du vil anbefale boken. Tusen takk for at du leste, og tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å legge igjen så fine ord til meg.

      :-) Kristine

      Slett
  7. Hei kristine.
    I dag leste jeg siste side av boken din, og jeg vil bare si dette var noe av det beste/værste jeg noensinne har lest! Jeg var helt med når jeg leste og hadde mest lyst og til tider gråte hysterisk eller le høyt. Jeg satt faktisk og gliste fra øre til øre når du endelig begynte og spore deg inn på den rette veien, og jeg kjenner deg jo ikke, men likevll er jeg så utrolig lykkelig på dine vegne for at du har det mye bedre nå. Fantastisk bra skrevet! Håper du kommer til og skrive mer. Jeg jobber i bokhandel og kommer virkelig til og selge MASSE av boken din framover. For her har folk mye og lære, og du har lært meg masse gjennom boken din.Ønsker deg all lykke videre i livet! :-)
    (visst du vill lese min annmeldelse av boken din så bare klikk deg inn på bloggen min å lese : blessd.blogg.no.)

    SvarSlett
    Svar
    1. GURI MALLA - for en fantastisk kommentar! Hvis du gliste fra øre til øre da du leste skulle du sett meg nå :-)

      You just made my day, Marthe! Tusen takk :-)

      Slett
    2. Og takk for helt overveldende anmeldelse...

      Slett
    3. hehe, så koselig å høre! håper å få lese flere bøker fra deg etterhvert :-)

      Slett
  8. Du fikk meg med fra første stund. Fra første setning i boken din. Det er ikke alle som klarer det. Leste over 150 sider søndag morgen og leste noen sider til på kvelden. Egentlig ville jeg ikke legge den fra meg før jeg var kommet til siste linje på siste side. Søvnen vant og det var kanskje like greit. Tenker på å fortsette på boken når jeg er ferdig med litt blogging. Du får strålende kritikker på mitt nyeste blogginnlegg som blir publisert i morgen.
    Selv om vi to har ulike utgangspunkt har vi hatt ganske mange like tanker rundt mat. En besettelse, en kamp, skam. Følelser. Har lenge ønsket at kunne jeg valgt spiseforstyrrelse selv, den du har vært borti. Etter å ha lest sider på sider i boka er ønsket borte. Jeg mener, strekkmerker er nesten koseligere enn dun på kroppen og blåmerker og et skjelett som kan knekke når som helst. Ikke at det er koselig i det hele tatt, håper du ikke misforstår meg. Bare tanken på å bli tvangsforet er grusomt. Det er lett å følge med i historien og du er åpen. Ærlig.

    Har alltid likt dine blogginnlegg. De har vært ærlige og jeg har lært så mye. Ikke minst om deg. Du er ikke ødelagt. Du er verdens fineste jente og Tias må være verdens mest tålmodige kjæreste. Noensinne. De aller fleste hadde nok forlatt en. Slik er det. Enkle løsninger, man gidder ikke jobbe for forholdet. Alt han ikke har visst men som han vet idag og fortsatt er sammen med deg. Tenker på løgnene og maten i skapet. Det står det absolutt respekt for. Tias er fantastisk. Det er du og. For en kamp. Boken burde vært pensum hos diverse psykologer og mennesker som jobber med spiseforstyrrelser. For å få et innblikk i det uendelige kaoset, sette seg inn i hva det egentlig som foregår i hodet på en syk person. Ikke ta det siste feil.

    Våg å følg drømmen din. Ikke vær for kritisk. Har troen på deg. Mange klemmer! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for alle gode ord, og for en så fantastisk fin tilbakemelding på boken. Og takk for det du skrev på bloggen din. Det var vondt å lese om hvordan du har hatt det, og jeg er veldig glad du sier du er på bedringens vei!

      Tusen takk, Rosa Fugl :-) <3

      Slett
  9. Kjære, kjære deg. Takk.
    Du fortjener en lang hilsen, med ord om hvor mye ordene i boka di betød. Men jeg finner ingen andre gode ord enn nettopp det:

    Takk!

    Stor klem fra Solveig Irene.

    SvarSlett
    Svar
    1. En enorm klem til deg, Solveig Irene.

      Tusen, tusen, tusen takk <3

      Slett
  10. Hei Kristine! Jeg ønsker bare å sende deg en STOR takk for at du har skrevet boken din. Jeg har lest mange bøker om SF, angst og depresjon, men denne topper definitivt listen. Du setter ord på så mange følelser jeg også har, men ikke klarer å uttrykke. Du er så ærlig, både med deg selv, de rundt deg og oss som leser boken. Jeg har faktisk ikke ord for denne boken, og deg. DET ER SÅ BRA!! At du har jobbet så hardt og vært så sterk gir meg håp om at jeg selv skal klare det en dag, så igjen - TUSEN TAKK :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære deg, Ragnhild!

      Hjertelig takk for en så fantastisk tilbakemelding! Jeg vet egentlig ikke hva annet jeg kan si enn... hjertelig takk enda en gang! Nå gjorde du meg så glad!

      Ønsker deg alt godt, og lykke til med å bli frisk fra spiseforstyrrelsen! Jeg heier på deg, Ragnhild! Hang in there, og gjør alt du kan for å gi deg selv det livet du fortjener <3

      Slett
  11. Hei Kristine,

    jeg har aldri vært inne på bloggen din før jeg leste boken din helgen som var. Jeg har en bestevenninne med spiseforstyrrelser, og selv om det fortsatt er mye jeg ikke forstår, har det hjulpet meg å få litt mer innsyn i hvorfor hun er som hun er for tiden og gjør som hun gjør.

    Du har gitt meg fornyet tro på at jeg bare må fortsette å presse meg på, og aldri gi opp. Selv om det mange ganger føles nytteløst.

    Tusen takk for en utrolig flott bok. Fra nå av er jeg fast bloggleser :)

    Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Mari,

      Så fint at du føler at du har litt bedre innblikk i spiseforstyrrelser! Jeg skjønner godt at det føles nytteløst, og jeg har stor forståelse for at det må være ekstremt frustrerende og vondt å være pårørende for en som enten ikke "vil" ha hjelp - eller kanskje ikke innser at hun har et problem. Hun er uansett veldig heldig som har en så god venninne som deg, Mari.

      Tusen takk for at du leste, og tusen takk for tilbakemelding! Håper venninnen din får behandling, og at hun blir frisk så dere kan kose dere sammen igjen :-)

      Stor klem Kristine

      Slett
  12. ENDELIG fikk jeg lest boken. Kristine - du er min helt! <3 <3 <3

    STOR klem fra M

    SvarSlett
    Svar
    1. <3<3<3 til deg, kjære M! Tusen takk!

      Slett